når parasollen åpner seg i sjelelsk glimrer det langs spilene og verden blir kjønn du er vanntårnet på på bordet jeg danser på kanten av glasset og lengter mot regn og frodige skoger glir med et rykk og finner ut mellom isbitene at lykken er en utpult bigamist monogam med lidenskapen som eneste elskerinne du kommer fra solavlede dyner og er fuktig med leppene nede søvn med sirupssøte mothaker jeg drar meg opp på cocktailpinnen huler ut en isbit med tungen smeltevann på duken solnedgangen rødmer når pinnen bikker med sugerøret i munnen setter jeg tennene i cisternen tømmer den for vannkyss vi går ut av baren sammen og farer videre kanelstrødde boulevarder kremfylte slott