30

Written by：Marte Wulff

Drar litt i en tråd

Ser den neste følge med

Sånn at løkke etter løkke nøstes opp og blir borte

Alt jeg holdt fast i oppløst i seg selv

Glir silkemykt og svikefullt ut mellom fingrene mine

Fingrene mine

Nå rakner det alt det jeg trodde jeg hadde

Nå løsner det jeg mente å ha festet godt

Nå faller jeg ned i et merkelig mørke

Og jeg tror jeg slapp taket med vilje

Men nå angrer jeg vel snart

Ellers må jeg være gal

Det at minne etter minne svinner hen bryr meg ikke

Alle jeg er glad i er blitt skygger av seg selv

De lister seg umerkelig omkring der jeg ikke kan finne dem

Eller ikke vil

Nå rakner det alt det jeg trodde jeg hadde

Nå løsner det jeg mente å ha festet godt

Nå faller jeg ned i et merkelig mørke

Og jeg tror jeg slapp taket med vilje

Men hvis det er sant er jeg redd for meg selv

Og mildt sagt nervøs

På mine kjæres vegne

Nå rakner det alt det jeg

Nå rakner det alt det jeg

Nå rakner det alt det jeg

Nå rakner det alt det jeg

Nå rakner det alt det jeg

Nå rakner det alt det jeg

Trodde jeg hadde

Nå løsner det jeg mente å ha festet godt

Nå faller jeg ned i et merkelig mørke

Og jeg tror jeg slapp taket med vilje

Nå rakner det alt det jeg trodde jeg hadde

Nå løsner det jeg mente å ha festet godt

Nå faller jeg ned i et merkelig mørke

Og jeg tror jeg slapp taket med vilje

Nå våkner jeg vel snart

For nå rakner alt

Vel snart